Gyrodactylus salaris, parasitten som på folkemunne blir kalt gyro, er den faktoren som har ført til at flest laksebestander i norske vassdrag har blitt kritisk truet. 

Gyro spiser på laksungenes hud og gir sår slik at laksungene får problemer med væskebalansen, og dødeligheten er svært høy. 

Parasitten Gyrodactylus salaris har tross sin beskjedne størrelse på bare en halv millimeter vært en av de største truslene mot norsk villaks. Foto: Tor Atle Mo.

I årene etter at problemet for første gang ble oppdaget i Lakselva i Misvær i Nordland i 1975, ble parasitten oppdaget i 50 lakseelver spredt over store deler av landet, og ble en av de aller største truslene mot norsk villaks. Laksebestander som har hatt gyro i mange år vurderes til å være kritisk truet eller tapt i naturen.

En rekke omfattende utryddelsestiltak har imidlertid redusert problemet betydelig.

Nedjustering av trussel

– Det at antall vassdrag med kjent forekomst av parasitten har blitt redusert fra 50 til sju elver reduserer smittefaren og risikoen for at nye elver skal rammes, sier vitenskapsrådets ekspert på gyro, Tor Atle Mo. 

Derfor har rådet nedgradert gyro som trussel mot villaksen i Norge.

I Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin siste rapport har risiko for ytterligere spredning blitt nedjustert som en følge av friskmelding av 10 elver i 2017. Friskmeldingene har ført til at parasittens utbredelse i Norge har blitt betydelig redusert. Parasitten har nå bare lokal forekomst i to regioner, Drivaregionen og Drammensregionen, fordelt på sju elver. Hele 32 elver er friskmeldt. I tillegg er 11 elver i en friskmeldingsprosess. 

Verktøykassa utvidet

I mange av elvene med Gyro har giften rotenon blitt brukt for å utrydde parasitten. Giften blokkerer oksygenopptaket  og tar livet av all laks og annen fisk. Dermed dør også parasitten, som er avhengig av vertsfisken for å overleve. I Lærdalselva, som er en av elvene som ble friskmeldt i fjor, ble det brukt surt aluminium (AlS), som ikke tar livet av laksen. I Driva har det blitt bygd ei stor fiskesperre som begrenser parasittens utbredelse i vassdraget før kjemisk behandling. I Drammensregionen utprøves nå en ny og lovende metode basert på klor. 

– At vi nå har lyktes med utryddelse av gyro i så mange vassdrag er en svært god nyhet for villaksen i Norge, sier rådets leder Torbjørn Forseth.  

Les mer om historien rundt oppdagelsen av gyro i Norge og nye utryddelsesmetoder her.

• 6 september 2018
• Antall visninger: 4707