Vitenskapsrådet for lakseforvaltning legger i dag fram oppdatert status for villaksen. Det er fortsatt lite villaks som kommer tilbake til Norge, men det finnes lyspunkter.
Foto: Eva B. Thorstad
Mengden villaks er redusert, og antallet laks som kommer tilbake fra havet er mer enn halvert de siste tretti årene.
? Det er fortsatt lite villaks som kommer tilbake, men noen av påvirkningsfaktorene begynner å komme under god kontroll. Parasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra nesten alle norske vassdrag, fisket er godt tilpasset mengden laks og det er nok gytefisk, forteller Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag publiserte en ny rapport med oppdatert status for villaks i Norge.
• Les rapporten.
Redusert fiske
I 2017 kom ca. 530 000 laks fra havet, noe som var en økning fra året før, men fortsatt er antallet lavt. Redusert mengde laks har medført at overskuddet som kan fiskes har blitt mye mindre, og borte i noen områder. På grunn av nedgangen i mengden laks har fisket blitt betydelig redusert. De årlige fangstene i sjø og elver har blitt redusert fra 1500 tonn til 500-600 tonn i løpet av de siste tretti årene.
Ikke mangel på gytefisk
På grunn av redusert fiske har antallet laks som gyter i elvene økt de senere årene. I 2017 var det nok gytefisk i de fleste elvene til at elvenes naturlige kapasitet til å produsere laksunger ble utnyttet. Det er derfor ikke mangel på gytefisk som begrenser laksebestandene, med få unntak.
Oppdrettsnæringen står for de største truslene
Reduserte laksebestander skyldes både menneskeskapte påvirkninger og at laksen har lav overlevelse i sjøen. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert.
? Påvirkning fra oppdrettsnæringen står fortsatt for de tre største truslene mot villaksen; rømt oppdrettslaks, lakselus og andre fiskesykdommer, oppsummerer Forseth.
Andelen rømt oppdrettslaks i elvene har blitt redusert, og risiko for ytterligere skade er redusert fra svært høy til høy på grunn av tiltak mot rømming og tiltak for å fjerne rømt laks før gyting. Kunnskap om effekter av sykdommer hos villaks på grunn av oppdrett er dårlig.
Mindre negativ påvirkning fra sur nedbør og Gyro
Vannkraftregulering, andre fysiske inngrep og sur nedbør er andre store trusler mot villaks, men risiko for ytterligere skade er mindre enn for trusler knyttet til fiskeoppdrett. Vannkraftregulering og andre inngrep har en betydelig negativ påvirkning, men skadeomfanget vil trolig ikke øke. Flere tiltak kan gjøres for å redusere effekten av disse to faktorene. Pukkellaks har kommet inn som en mulig ny betydelig trussel.
Sur nedbør har på grunn av kalking og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere skade. Laksebestandene i Sør-Norge har økt på grunn av den omfattende kalkingen.
Parasitten Gyrodactylus salaris er en stadig mindre trussel mot villaksen. Antallet elver med kjent forekomst av parasitten er redusert fra femti til sju. Etter vellykkede utryddelsesaksjoner har laksebestander blitt gjenoppbygd i tidligere smittede vassdrag. Faren for spredning er også redusert.
Foto: Eva B. Thorstad
Større fokus på sjøørret
Jordbruksaktivitet, fysiske inngrep i vassdragene og lakselus ser i dag ut til å være de alvorligste menneskeskapte påvirkningene for sjøørret. Vitenskapsrådet har utviklet en metode for å beskrive tilstanden i de enkelte sjøørretvassdragene og resultatene kommer senere i år.
Kontaktpersoner:
Torbjørn Forseth (bortreist i uke 27)
Peder Fiske
Eva B. Thorstad
Les rapporten:
Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 11. Status for norske laksebestander i 2018.