Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Da kom det mer enn 1 million laks fra havet hvert år, mens de siste fem årene er gjennomsnittet under 500 000 laks. Antallet som kom tilbake i 2022 var høyere enn bunnåret 2021, men likevel blant det laveste noen gang registrert. 

Nedgangen skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Lakselus fra oppdrettsanlegg og rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaks, og antallet laksebestander som er kritisk truet på grunn av lakselus har økt de senere årene. Genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks er påvist i et høyt antall bestander, men det har over tid vært en nedgang i innslag av rømt oppdrettslaks i bestandene. Risiko for ytterligere påvirkning er derfor noe redusert.

– De hardt rammede områdene av lakselus har blitt større, og nå er bestander i Sognefjorden og deler av Sunnmøre særlig hardt rammet i tillegg til Hardangerfjorden, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag la fram årets statusrapport for villaks.

 

Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett, fysiske inngrep og pukkellaks

Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel.

– Kunnskapen om effekter av infeksjoner er mangelfull, og det blir ikke gjort nok for å stabilisere eller redusere disse truslene, sier Forseth.

Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler mot villaksen. Vitenskapsrådet påpeker at det er mulig å gjøre flere tiltak for å redusere den negative påvirkningen fra disse truslene.

Pukkellaksen er en ny trussel, og det mangler kunnskap om effekter av pukkellaks på lokale laksefisk. 

– I 2023 installeres feller nederst i mange elver i Troms og Finnmark for å hindre pukkellaks i å gå opp i elvene, men vi vet ikke nok om hvor godt tiltakene virker, sier Eva B. Thorstad i Vitenskapsrådet.

Klimaendringene påvirker også laksebestandene.

– Det forsterker behovet for å redusere andre trusler, for å bedre laksebestandene sin evne til å tilpasse seg endringene, påpeker Thorstad.

 

Flere laks gyter i elvene takket være innskrenkinger i fisket

Samtidig som at mengden laks som kommer tilbake fra havet er lavt, er det flere laks som gyter i elvene enn før. 

– At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks tilbake fra havet skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv, forklarer Forseth.

Siden 2009 har det grunnet de strenge reguleringene i fiske vært en økning i antallet bestander som når gytebestandsmålene.

– Men en bestand har kun god status dersom gytebestandsmålet er nådd samtidig som det er et overskudd som kan fiskes på. Derfor er det fortsatt mange bestander som har en dårlig eller svært dårlig bestandsstatus, påpeker Forseth.

 

Dårligst i Midt-Norge og Vest-Norge

Laksebestandene er mest redusert i Midt-Norge og Vest-Norge. Negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette.

I hele landet har forekomsten av smålaks, det vil si laks under 3 kilo, blitt mest redusert. I Vest-Norge og Midt-Norge er det også færre større laks som kommer tilbake til kysten og elvene. I resten av landet har vi derimot sett at flere laks over 3 kilo vender tilbake.

Tanavassdraget skiller seg negativt ut i Nord-Norge, med en betydelig nedgang i laksebestandene. I 2022 kom færre laks tilbake til Tana enn vi har registrert noen gang tidligere.

I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør.

– Den positive utviklingen i Sør-Norge viser at det går an å bedre forholdene for laks om tiltakene er gode nok. Men i Vest-Norge, der den viktigste påvirkningen er lakselus fra oppdrett, er tiltakene langt fra gode nok for villaksen, og utviklingen er dessverre negativ, avslutter Forseth. 

Les rapporten: Status for norske laksebestander i 2023

Følg situasjonen i din lokale elv

Kontakt: 
Torbjørn Forseth
Peder Fiske
Eva B. Thorstad
 

• 29 juni 2023
• Antall visninger: 7603