Denne saken er skrevet i forbindelse med Villakskonferansen 2019, basert på et foredrag som Line E. Sundt-Hansen skal holde på konferansen i morgen kl 09:00. Dette foredraget streames også via Facebook-siden vår. Vi kommer til å publisere flere smakebiter fra konferansen. 

Laksen er en robust art som har eksistert siden før siste istid og vært gjennom store klimaendringer. Men til forskjell fra tidligere, har mennesker i dag stor påvirkning på naturen laksen lever i,  ikke bare gjennom utslipp av drivhusgasser som endrer klimaet på jorda, men også gjennom oppdrett, vasskraftregulering, fiskeri og forurensning. Hva fører klimaendringer til i Norge, og hvordan påvirker dette våre laksebestander? 

Varmere, våtere og mer ekstremt

Klimaendringene gjør kort fortalt Norge både varmere, våtere og mer ekstremt.  I fremtiden kan vi forvente varmere temperaturer om vinteren, noe som betyr redusert snødekke og tidligere snøsmelting. Dette vil redusere dagens vårflommer. Trolig vil hele landet kunne få mer høst- og vinternedbør, og dermed flere flommer i regioner som allerede er dominert av høst- og vinterflom i dagens klima.

Det er også forventet hyppigere episoder med ekstremvær, som store nedbørsmengder som kan gi seg utslag i flommer.

– Dersom slike flommer skjer når egg og plommesekk er sårbare og ligger i grusen, eller når yngelen nylig har kommet opp av grusen, kan hele årsklasser bli ødelagt, forteller Line E. Sundt-Hansen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Hun skal holde et foredrag om laks og klimaendringer på Villakskonferansen tirsdag 22. januar.

Konkurranse om skjulplasser i perioder med lite vann sommerstid

Trolig vil det bli episoder med svært lite vann i elvene på sommeren. Da kan det bli mangel på skjul for laksungene, og dermed økt konkurranse mellom dem. Laksungene som taper kampen om skjul må flytte på seg, noe som gir økt sjanse for dødelighet ute i naturen. Uten en gjemmeplass er det fort gjort å bli spist og de vil vokse dårligere fordi de bruker mer energi når de ikke kan gjemme seg og spare krefter. 

– Slike forhold kan bli en flaksehals for fremtidens laksebestander og begrense produksjonen av smolt i enkelte elver, forklarer Sundt-Hansen

Temperatur styrer når yngelen kommer opp av grusen

Laksen er vekselvarm og vanntemperaturen styrer viktige fysiologiske og biokjemiske reaksjoner i kroppen hos fisken. Vanntemperatur påvirker direkte utvikling, vekst, overlevelse og energiforbruk hos laks. Den er mest sensitiv for høye temperaturer tidlig i utviklingsstadiet. 

Temperaturøkning vil kunne påvirke laksen på flere måter, for eksempel hvor raskt yngelen kommer opp av grusen.

– Det er vanntemperatur som styrer når eggene klekkes og hvor fort yngelen fortærer næringen i plommesekken før den kommer opp av grusen. Ved varmere temperaturer vil dette gå fortere og yngelen vil komme opp av grusen tidligere, forklarer Sundt-Hansen. 

Kan nå smoltstørrelse ved en tidligere alder

Når temperaturen øker opp mot optimaltemperaturen for vekst, vil veksten til lakseungene i elva generelt gå raskere og de vil kunne nå smoltsfasen i en tidligere alder. 

– Dette har blitt observert i studier der vanntemperaturer i elva har økt som følge av vannkraftregulering. I andre studier der de har simulert klimaendring i fremtiden ved bruk av modeller, har yngre smoltalder på grunn av økte temperaturer også vært resultatet, forteller Sundt-Hansen.

Selv om veksten går raskere, er smolten likevel mindre når den går ut ved en tidligere alder. Det kan påvirke overlevelsen i havet.

Usikkerhet om klimaeffekt i havfasen

I det smolten går ut i fjordene og videre ut i åpent hav, begynner en ny livsfase i et miljø som er totalt forskjellig fra elva. Laksen er ikke lenger begrenset av areal eller tetthet av andre laks, men møter samtidig en rekke nye utfordringer som lakselus, fare for å bli spist og jakt på mat.

– En del studier peker på at klimaendring vil påvirke ferskvannssystemene sterkere enn havet, fordi temperaturøkningen vil være større i ferskvann enn i havet. Det er dessuten mye vi fortsatt ikke vet og forstår knyttet til laksens liv i havet, sier Sundt-Hansen.

Kan vi hjelpe laksen i framtidens klima?

Hvis vi ser kun på klimapåvirkning så ser ikke fremtiden til villaksen i Norge så dyster ut. I mange norske elver kan vannføringen totalt sett over året bli høyere. Da er det verre å være laks lenger sør i Europa. Der kan vanntemperaturene bli så høye om sommeren og vannføringen så liten, at det nok kan bli vanskelig å overleve i enkelte elver.

– Under siste istid koloniserte laksen nye elver når isen smeltet, og den forsvant fra elver lenger sør som ble for varme. Det er ikke utenkelig at den samme prosessen vil kunne skje igjen, sier Sundt-Hansen.

Hvordan det går med laksen er også avhengig av andre menneskeskapte utfordringer, som vassdragsreguleringer, fiskeoppdrett og forurensning. Samtidig kan vi, når vi kjenner laksens utfordringer, bidra til å hjelpe laksen med å klare seg i et endret klima.

– I regulerte elver ligger det er mulighet til å gjøre tiltak for å redusere flaskehalsene som lite vannføring på sommeren medfører. For eksempel ved å slippe litt mer vann i ei elv på sommeren dersom vannstanden er lav, påpeker Sundt-Hansen.

Du kan høre mer om laksen i fremtidens klima i morgen kl 09:00. Da skal Line E. Sundt-Hansen holde foredraget «Hvordan vil det gå med villaksen i fremtidens klima» på Villakskonferansen. Foredraget streames via Vitenskapsrådets Facebook-sider.
 

• 22 januar 2019
• Antall visninger: 3064