Laks er en av de mest studerte fiskene i verden. Men mesteparten av det vi vet er fra laksens liv i elva, og til dels fra ferden ut gjennom fjorden. Fra tiden den tilbringer i havet for å vokse seg stor vet vi mye mindre.

Ved å kombinere data fra tusenvis av lakseskjell, lange tidsserier på temperatur og saltholdighet i sjøen, dyreplankton og fangst av laks i Norskehavet begynner vi likevel å få en del kunnskap om hvordan forholdene i havet påvirker laksen.

Ekstrem vekststrategi

I havet vokser laksen ekstremt fort. Så raskt at den er i en helt egen liga sammenlignet med de fleste andre arter: Silda vokser til sammenligning 50 gram per år når den er på størrelse med en smolt, makrell 50-100 gram per år og torsk 200-300 gram per år. Laksen vokser hele 1-3 kg per år!

– Strategien til laks er å vokse fort. Det gjør at den trenger mye mat, og det fører til høy dødelighet. Det er en risiko ved å vokse så mye, sier Knut Wiik Vollset fra NORCE og Vitenskapsrådet.
Sammen med Kjell Rong Utne fra Havforskningsinstituttet var han invitert til å holde ett av de innledende foredragene den første dagen av Villakskonferansen 2023. 

Kollaps i veksten i havet i 2005

Takket være lakseskjell samlet inn av NINA og Rådgivende biologer fra en rekke elver kan vi lese av laksens vekst i havet år for år etter at den har vendt tilbake til elva. Disse «ferdskriverne» fra tusenvis av tilbakevendte laks forteller om en kraftig og brå reduksjon i veksten fra og med 2005. Samtidig ser vi at andelen laks som kommer tilbake til elva med en størrelse på over 3 kg øker i

samme periode.

– Saktere vekst fører til at fisken kjønnsmodnes senere. Den kommer dermed tilbake som en større, men eldre fisk, forklarer Vollset.

Mindre arktisk vann i Norskehavet gir mindre mat for laksen

Samtidig som at veksten brått avtok, ser vi at vanntemperaturen endret seg. Varmt vann transporteres nordover med Gulfstrømmen og inn i Norskehavet, og møter kaldt, næringsrikt arktisk vann som strømmer inn øst for Island. Mellom 1995 og 2004 var det en stor andel arktisk vann i Norskehavet.

– Fra 2005 var det plutselig mye mindre arktisk vann i Norskehavet. Det sammenfalt med en stor reduksjon i dyreplankton, forteller Vollset.

Forskerne vet ikke sikkert hvorfor havstrømmene har endret seg, men Vollset har likevel en gladnyhet:

– Fra 2018 har andelen arktisk vann i Norskehavet vært på vei opp igjen.

Hva har laksen i magen?

Siden midten av 90-tallet har forskere samlet inn mange tusen laks fra Norskehavet. Disse viser at selv om kroppslengden har holdt seg konstant, har laksen blitt mye tynnere. I samme periode har det blitt mye mindre mat i magene, både av dyreplankton og fiskelarver.

– Det vi ser er at de laksene som har klart seg best har spist fiskelarver eller amfibpoder(tanglopper). Har de derimot spist små dyreplankton, som raudåte, er de tynnere, forteller Kjell Rong Utne.

Forskerne fant en positiv sammenheng mellom innstrømming av arktisk vann og mat i magen. Det kalde vannet er viktig for produktiviteten i havet, og mindre arktisk vann gir dermed mindre mat for laksen.

Samtidig fant de en negativ sammenheng mellom mengden fiskelarver i magene til laksen og størrelsen på makrellbestandene, noe som kan tyde på konkurranse mellom artene i områdene med mye makrell. Vanligvis holder laksen til lenger nord enn makrell, men forskjellene minsker da makrellen har vandret lengre nord de siste årene.

Kunnskapshull i Barentshavet

De mange tusen laksene som er fanget i Norskehavet gjør at vi begynner å få en del innsikt i hva som skjer der. I Barentshavet, derimot, mangler vi data.

– Vi har fanget for lite fisk i Barentshavet til å kunne si noe om vandringer, diett og konkurranse med andre fisk, forteller Utne.

Det er målt en kraftig oppvarming av overflatevannet i Barentshavet.

– Det er rimelig å anta at det påvirker laksen, men vi har for lite kunnskap om det, avslutter Utne.

Kontakt: Knut Wiik Vollset og Kjell Rong Utne

• 28 april 2023
• Antall visninger: 597