Årlig rømmer oppdrettslaks og finner veien til elvene, hvor de gyter sammen med villaksen. På Villakskonferansen fikk vi oppsummert hva vi vet om oppdrettslaks på rømmen, og hva det har å si for villaksen.
Monica Solberg (Havforskningsinstituttet) var invitert til å holde ett av de innledende foredragene den andre dagen av Villakskonferansen 2023.
Fra tidlig på 1970-tallet har lakseoppdrettere drevet målrettet avl av en laks som skal vokse seg stor raskt, slik at den fortere kan havne på middagsbordet. Avlsarbeidet har også hatt mål om å forsinke kjønnsmodningen, øke motstandskraften mot sykdom og bedre kvaliteten på fiskefiletene. Fisken, som for omkring 15 generasjoner siden var en vill laks, har blitt domestisert og tilpasset livet i en oppdrettsmerd. Noen endringer har også skjedd utilsiktet. Totalt sett har alle endringene gjort oppdrettsfisken dårligere tilpasset et liv i naturen enn dens ville forfedre.
Nedgang i antall rapporterte rømlinger
Norge er verdens tørste produsent av Atlantisk laks, og produserte i 2022 hele 1.5 millioner tonn. Ved årsskiftet 2022/2023 sto omtrent 450 millioner laks i oppdrettsmerder utenfor kysten.
Det er oppdrettsnæringen selv som rapporterer hvor mange laks som rømmer. Disse tallene har gått nedover, etter at det høyeste tallet ble registrert i 2006.
– Tallene er heftet med usikkerhet. Det kan være vanskelig å tallfeste hvor mange som har rømt, og noen ganger dukker det opp rømt oppdrettslaks som man ikke vet hvor kommer fra, forteller Monica F. Solberg (Havforskningsinstituttet), som var invitert til å holde foredrag på konferansen.
Nasjonalt overvåkingsprogram
Mesteparten av oppdrettslaksen som rømmer overlever ikke i naturen. Men når det rømmer mange fisk, vil noen overleve og kunne trekke opp i elvene. I Norge har vi hatt et nasjonalt overvåkingsprogram siden 2014, som dekker rundt 200 elver.
Oppdrettslaks som fiskes i elv sorteres ut basert på utseende, og skjellprøver kan bekrefte om fisken er en oppdrettslaks. Oppdrettslaks smoltifiserer som ettåring eller tidligere, og den har jevnere vekstsoner enn villaks på grunn av jevn tilgang på for. Dette er ting som et trent øye kan leses ut av et lakseskjell.
Siste rapport fra overvåkingsprogrammet er for 2021, da 178 elver ble undersøkt.
– Den viser at 79 % av elvene har lavt innslag av oppdrettslaks, 14 % har middels, og 8 % høyt, noe som innebærer mer enn 10 % oppdrettslaks, forteller Solberg.
Hun forteller videre at det generelt er sett en nedgang i rømt oppdrettslaks observert i elv.
I etterkant av rømming, kan forvaltningsmyndighetene gi pålegg om utfisking av rømt oppdrettslaks. I elever hvor overvåking viser at innslaget av rømt fisk er høyt, er oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) pålagt å planlegge utfisking påfølgende år.
Sporer rømlingene ved hjelp av DNA
Når det dukker opp rømt oppdrettslaks som en ikke vet hvor kommer fra, brukes en metode som kalles DNA-beredskapsmetoden.
Da undersøkes DNA-et til både rømlingene og laks i anlegg i nærheten. Deretter sammenlignes disse, og da finner en som regel ut hvor laksen har rømt fra.
En ulempe å ha oppdrettslaks i slekta
Når oppdrettslaksen gyter sammen med villaksen fører det til genetiske endringer hos villaksen som vi også kan se i påfølgende generasjoner. Med andre ord skjer det vi kaller en innkryssing av oppdrettslaks i villaksbestander. Vi finner noen grad av innkryssing i to av tre undersøkte bestander, og i 28,5 % av bestandene finner vi store genetiske endringer, forteller Solberg.
Innkryssing gir en rekke endrede egenskaper, blant annet:
– Alder og størrelse ved kjønsmodning
– Alder og størrelse ved smoltvandring
– Senere oppvandring i elv (blant annet sett i Etne)
– Lavere overlevelse hos naturlig innkryssede laksunger
Lavere sjøoverlevelse er også observert i kontrollerte utplantingsstudier, både i Norge og Irland.
–Innkryssing av rømt oppdrettslaks kan føre til at vi får færre villaks. Det er dessuten et poeng å bevare den genetiske variasjonen slik at villaksen er mer robust mot framtidige endringer i klima, sier Solberg.
Fortsatt en stor trussel mot villaksen
I trusselvurderingen fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er rømt oppdrettslaks høyt oppe på trusselvurderingen.
– Den har samme påvirkningsgrad som lakselus, men lavere risiko for ytterligere innkryssing av oppdrettslaks, forklarer Solberg.
I den siste risikorapporten fra Havforskningsinstituttet er risikoen for ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks er vurdert.
– Konklusjonen at risikoen er høy i seks produksjonsområder, moderat i fire og lav i tre, avslutter Solberg.
Kontakt: Monica Solberg