Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert tilstanden for sjøørret i alle de 1279 norske vassdragene som finnes i Lakseregisteret til Miljødirektoratet, og hva som er de viktigste påvirkningene i disse vassdragene.

– En så omfattende kartlegging er unik i verdenssammenheng, og gir et godt kunnskapsgrunnlag om tilstanden for sjøørret og hva som påvirker den i Norge, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL).

I bare hvert fjerde vassdrag har sjøørreten det bra

I mindre enn en fjerdedel av vassdragene er sjøørreten i god eller svært god tilstand. I nesten 40 % av vassdragene er sjøørreten i dårlig eller svært dårlig tilstand, eller bestanden er tapt. At sjøørreten i vassdraget er i dårlig eller svært dårlig tilstand vil si at den samlede negative påvirkningen fra flere påvirkningsfaktorer er stor og at det er mye mindre sjøørret enn det burde være i vassdraget.

Lakselus er det største problemet

– Som for villaksen er lakselus den største negative påvirkningsfaktoren for sjøørreten. Lakselus påvirker sjøørret i svært mange av vassdragene over det meste av landet, sier Peder Fiske, medlem i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Lakselus fører til økt dødelighet og redusert vekst hos sjøørret. Nesten halvparten (47 %) av den samlede negative påvirkningen på sjøørreten i vassdragene kommer fra lakselus
Landbruk har også negativ effekt på sjøørret i mange vassdrag, men den samlede negative effekten er markant lavere enn for lakselus. Vannkraft, samferdsel og arealinngrep er også viktige påvirkninger.

Enkle tiltak som kan bedre situasjonen

Selv om lakselus er et enda større problem for sjøørret enn for laks, så er dagens tiltak rettet mot å beskytte laksesmolt. Sjøørreten kommer i skyggen. Dette må endres om vi skal ta vare på sjøørreten.

Samtidig er andre påvirkninger det er enklere å gjøre noe med.

– Det kan være relativt enkle tiltak som kan bedre situasjonen for sjøørreten i mange av de små vassdragene. Det kan for eksempel være å fjerne vandringshindre gjennom bedre utformingen av kulverter (rør under veier), å la bekker få tilbake sitt naturlige løp eller å ta vare på kantskogen, sier Forseth.

– Men samtidig har kartleggingen vist at mye av sjøørreten i Norge finnes i de større vassdragene der det er de store truslene som må håndteres, understreker han. 

Sjøørreten tapt i flere vassdrag

Blant de 1080 vassdragene som sannsynligvis opprinnelig hadde egne sjøørretbestander ble til sammen 53 bestander vurdert som tapt. Av disse ble 18 vurdert som helt tapt, mens det i 35 vassdrag fortsatt er en begrenset sjøørretproduksjon.

Utbygging av vannkraft og arealbruk var de to viktigste årsakene til tap av bestander, fulgt av bruk av vann til andre formål enn til kraftproduksjon, og deretter landbruk.

– Etablering av vandringshindre som dammer, kulverter og bekkelukkinger, periodevis tørrlegging og andre former for ødeleggelse av leveområdene er typiske årsaker til at bestander har gått tapt, forteller Forseth.

Verst i Vestland og Møre og Romsdal

Aller dårligst står det til med sjøørreten i Vestland og Møre og Romsdal, etterfulgt av Rogaland og Trøndelag. Best tilstand var det i vassdrag i Nord-Norge og i Sør-Norge mellom Rogaland og svenskegrensa. Mange av vassdragene med sjøørret i god eller svært god tilstand ligger i de to nordligste fylkene.

Lakselus er den viktigste grunnen til at situasjonen er dårligere i Vest-Norge enn i resten av landet. I Vestfold og Telemark, samt i Viken, er landbruk en særlig sterk negativ påvirkningsfaktor. Samtidig er arealinngrep og samferdsel også viktig i disse fylkene. I Agder er forsuring en viktig faktor, og vannkraft påvirker mange vassdrag i Rogaland og Vestland negativt.

Et løft for sjøørreten

Det er mange sektorer i samfunnet som påvirker sjøørret i Norge negativt. 

– Det trengs et felles løft for å ta vare på denne viktige fisken, både i de små bekkene og i de store elvene, avslutter vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth.

Les rapporten: Klassifisering av tilstanden til sjøørret i 1279 vassdrag - Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9.

Kontakt: Peder Fiske og Eva B. Thorstad

• 30 mars 2022
• Antall visninger: 3979