Etter en periode i havet kommer laksen tilbake til elva der den ble født for å gyte. I noen elver, som Altaelva og Lærdalselva, er laksen stor og kalles mellomlaks eller storlaks. Den har oppholdt seg flere år i havet før den vandret tilbake. I andre elver er laksen kun én vinter i havet og gyter som smålaks. Men hvorfor er det egentlig så stor variasjon i størrelse og alder på gytelaksen?

– Mye av variasjonen kan forklares med forskjeller i elvenes størrelse og utforming, forteller Asbjørn Vøllestad, som er professor ved Universitetet i Oslo og medlem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

I små elver med liten vannføring vil stor laks ha liten suksess, mens i store elver med kraftig strøm og stor grus er det de store laksene som gjør det best. Laksen er tilpasset miljøet i de enkelte elvene. 

For å kunne grave gytegroper i grov grus, er det for eksempel en fordel for hunner å være store og sterke. 

Hannene som skal jage de andre hannene bort fra gyteplassene, og imponere hunnene, behøver å være store. En alternativ strategi for noen hanner kan være å heller være små og uanselige, og prøve å snike seg med på gytingen.
 

Arv forklarer mye av variasjonen

Alder og størrelse når laksen blir klar til å gyte bestemmes av mange gener. Men nye studier utført av forskere i Finland og Norge har gitt helt nye innsikter. 

– En meget interessant oppdagelse var at ett enkelt gen forklarte mye (40 %) av variasjonen i alder ved første kjønnsmodning. For biologer var det svært uventet å oppdage enkeltgener med så stor effekt, sier Vøllestad. 

Det er to varianter av dette genet, som har det lite fengende navnet VGLL3. En laks som har to storlaksvarianter av genet kjønnsmodnes sent, mens en som har to smålaksvarianter kjønnsmodnes tidlig. I Tanavassdraget fant finske forskere at laksen har endret seg genetisk etter 1970. Laksen har blitt yngre og mindre, og flere laks har smålaksvarianten av genet.

Forskjell mellom kjønn

Laks som har begge variantene av dette genet vil bli stor dersom den er en hunn, men liten dersom dnen er en hann. Hvordan genet uttrykkes avhenger altså av laksens kjønn. 

–    For biologer er dette funnet trolig like interessant som at genet har stor effekt, sier Vøllestad.

Les mer om dette i saken «Fant laksens pubertetsgen» på forskning.no.

Miljø er også viktig

Miljøet den enkelte laks opplever er også viktig for hvor store de blir. 

–    Næringstilgangen i havet er viktig, forteller Vøllestad.

Også forholdene laksen har opplevd i elva før utvandring til havet kan påvirke tidspunkt for hjemvandring. 

–    Til og med temperaturen som lakseeggene opplever når de ligger i elvegrusen kan påvirke når den enkelte laks starter vandringen hjem, legger han til. 

Dette kalles plastiske responser; fisk er generelt kjent for å være svært plastiske ved at individene reagerer raskt på miljøendringer. Hvilke miljøfaktorer som sterkest påvirker hvor stor laksen blir er ikke forskerne helt sikre på.

Rømt oppdrettslaks og lakselus påvirker alder og størrelse hos villaks 

Nylig ble det vist at genetisk innblanding fra rømt oppdrettslaks påvirker alder ved kjønnsmodning hos laksen i en rekke norske elver. Jo større slektskap med oppdrettslaks, jo større sannsynlighet var det for at laksen var yngre og mindre når de kom tilbake til elvene. 

Svært mange laksesmolt dør tidlig i sjøen. En viktig dødelighetsfaktor er angrep av lakselus. 

Laksesmolt som ble behandlet med et middel mot lakselus var eldre enn ubehandlet smolt når de kom tilbake fra havet, viste en stor undersøkelse på Vestlandet. Dette viser at lakselus også kan påvirke alder og størrelse på laksen som ikke dør av det.

Alder og størrelse hos laksen påvirkes altså av en rekke faktorer, både genetiske og miljømessige. 

–    Vi er kun i starten av å forstå de ulike mekanismene som styrer dette. Men langsomt bygger forskerne opp kunnskap til å forstå hvorfor noen laks blir små og noen store, avslutter Vøllestad.

• 23 august 2019
• Antall visninger: 6630