Lurer du på hvordan tilstanden er for laksen i din elv? Vitenskapelige råd for lakseforvaltning sin vedleggsrapport er nå klar, 179 laskevassdrag er vurdert.

–Vi har for første gang i en nasjonal analyse vist i hvor stor grad lakselus sannsynligvis reduserer villaksbestandene. Ifølge analysen var samlet årlig tap av villaks på grunn av lakselus i størrelsesorden 50 000 laks per år for årene 2010-2014, det vil si et tap av 10 % av villaksen grunnet lakselus. Effekten var stor i Hordaland, og moderat langs kysten helt opp til Sør-Helgeland. Fortsatt er imidlertid den største trusselen mot å opprettholde villaksbestandene i Norge at rømt oppdrettslaks gyter med villaksen, sier Torbjørn Forseth, leder av VRL.

VRL mener at analysen av hvordan lakselus påvirker villaksbestandene vil være en ny viktig brikke i den samlede kunnskapen om hvordan oppdrett påvirker villaks.

Rapporten til VRL viser at i 2016 vandret ca. 470 000 villaks fra havet og inn til kysten av Norge. Det er mer enn en halvering siden 1980-tallet.

–Betydelig redusert uttak i fiske, både i sjøen og elvene, har kompensert for tilbakegangen, slik at det fortsatt er nok gytefisk i de fleste av elvene som er vurdert. Men færre laks har medført at overskuddet som er tilgjengelig for fiske har blitt mye mindre, og i noen tilfeller helt borte, sier Forseth.

Hovedårsaken til at villaksbestandene har gått tilbake er at laksen har lav overlevelse i sjøen i kombinasjon med negative effekter av en rekke menneskeskapte påvirkninger. Vi vet dessverre lite om hvorfor overlevelsen i havet har blitt dårligere, mens kunnskapen om mange av de menneskeskapte påvirkningene i elvene og langs kysten er mye bedre.

Tiltak virker

Parasitten Gyrodactylus salaris, sur nedbør og overfiske er trusler som har hatt stor negativ påvirkning på laks, men tiltak har medført at disse faktorene er under kontroll på et nasjonalt nivå.

–Gjennomgangen vår viser at kunnskapsbaserte tiltak virker, enten det gjelder tiltak for å utrydde Gyrodactylus salaris fra vassdragene, vassdragskalking eller tiltak som begrenser fisket, sier Forseth.

Rømt oppdrettslaks

Vitenskapsrådet har i de siste årene vurdert rømt oppdrettslaks som den største trusselen mot å opprettholde de norske villaksstammene.

–Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Villaks med oppdrettsfisk i slekta kan være dårligere tilpasset livet i naturen.  En ny undersøkelse har vist at innkryssing av oppdrettslaks endrer alder og størrelse ved kjønnsmodning på laks fra norske elver, ved at det blir færre stor laks som har vært mer enn to år i sjøen, sier Forseth.

Effekt av vannkraft

Vannkraftreguleringer og andre fysiske inngrep, som for eksempel forbygninger og utretting av elver er også trusler mot villaks. VRL mener imidlertid at det ikke er stor fare for forverring av situasjonen.

–Det er mulig å gjennomføre enda flere tiltak for å redusere effekten av disse to faktorene, sier Forseth.

Vedleggsrapporten med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene kommer om kort tid.

Les rapporten: 

Anon. 2017. Status for norske laksebestander i 2017. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 10, 152 s.

Anon. 2017. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 10b, 868 s.

• 28 juni 2017
• Antall visninger: 7243