Antall laks som kom fra havet til Norge i fjor var det nest laveste noensinne, og en av tre laksebestander har svært dårlig status. Fortsatt er det lakseoppdrett og klimaendringer som er de største truslene.
Foto: Randulf Valle.
Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå, til tross for at enkelte av truslene er noe redusert på grunn av tiltak. Antallet laks som kom tilbake fra havet i 2023 var det nest laveste som er registrert noen gang, og de to laveste innsigene har kommet i løpet av de siste tre årene. Totalfangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2023 var også den nest laveste som noen gang er registrert.
Streng regulering av fiske kompenserer for tilbakegangen
Det høstbare overskuddet var i 2023 det laveste som noen gang er registrert. Laksefiske i sjøen og elvene er betydelig innskrenket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen i laksebestandene. Resultatet er at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene, og 75 % av bestandene når gytebestandsmålet.
Lakseoppdrett den største trusselen
Nedgangen skyldes både menneskeskapte trusler i elvene og langs kysten, og lavere overlevelse i havet. Som i fjor er lakseoppdrett den største trusselen mot norsk villaks.
Lakselus fra oppdrettsanlegg, rømt oppdrettslaks og infeksjoner er de største truslene fra lakseoppdrett. Det er i tillegg fare for at truslene fra lakseoppdrett blir forverret på grunn av utilstrekkelige tiltak. Det gjelder særlig lakselus og infeksjoner. Stadig flere laksebestander vurderes som kritisk truet på grunn av at smittepresset fra lakselus forblir høyt.
Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er en betydelig trussel. Det er lite kunnskap om effekten av infeksjoner, og stor usikkerhet om hvordan denne trusselen vil utvikle seg. Vi trenger derfor mer kunnskap om slike infeksjoner.
Klimaendringer er også en stor trussel, og denne trusselen gjør det enda viktigere å ha store og genetisk mangfoldige laksebestander som er i stand til å tilpasse seg de raske endringene. Mange av de andre truslene kan påvirke laksen i enda større grad når det skjer i et endret klima. Klimaendringer fører derfor til at behovene for tiltak mot andre trusler øker.
Også vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er store trusler mot norsk villaks. Mange flere tiltak kunne vært gjort for å redusere effektene av disse.
Størst nedgang i Midt-Norge og Vest-Norge
Siden 1989 har det vært en betydelig nedgang i antall laks som kommer tilbake fra havet i Vest-Norge og Midt-Norge, og lakseoppdrett har bidratt til dette.
I den samme perioden har utviklingen vært motsatt i Sør-Norge. Her har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør.
Endringene har vært små i samme periode i Nord-Norge, men det har vært en reduksjon i antall laks de senere årene. Tanavassdraget skiller seg ut i Nord-Norge, og antallet laks som kom tilbake i 2023 var det laveste siden målingene startet i 1983.
Om vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet. Vitenskapsrådet vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. De 13 medlemmene er personlig utnevnt, og kommer fra sju ulike universiteter og institutter.
Les rapporten: Status for norske laksebestander i 2024