X
GO

Slik påvirker landbruk sjøørreten

Publisert 16.12.2019

Landbruk har større negativ påvirkning på sjøørret enn på laks. Etter lakselus er landbruk blant de største truslene for sjøørreten.

Bildet viser det som var en typisk sjøørretbekk i et landbrukslandskap i Midt Norge. Nå gjenstår bare en rett kanal med sand og mudder, mens naturlig elvestein, stryk og kulper er helt borte. Bekken er derfor nå helt uegnet som leveområde for sjøørret selv om vannkvalitet og vandringsveien fra sjøen er i orden. Foto: Morten Andre Bergan/NINA
Bildet viser det som var en typisk sjøørretbekk i et landbrukslandskap i Midt Norge. Nå gjenstår bare en rett kanal med sand og mudder, mens naturlig elvestein, stryk og kulper er helt borte. Bekken er derfor nå helt uegnet som leveområde for sjøørret selv om vannkvalitet og vandringsveien fra sjøen er i orden. Foto: Morten Andre Bergan/NINA

En gjennomgang av norske sjøørretbestander viser at sjøørreten sliter på grunn av menneskelig påvirkning. Resultatene bekrefter tidligere studier som viser at lakselus utgjør en betydelig trussel. I tillegg påvirkes nesten halvparten (42 %) av bestandene negativt av landbruksaktivitet.  

Gyte- og oppvekstområder omgitt av landbruk

Sjøørreten bruker ofte nedre deler av sidebekker for gyting og som oppvekstområde for yngelen. For mange vassdrag ligger disse mer eller mindre i sin helhet i landbruksområder, noe som øker sannsynligheten for negativ påvirkning.

– Vår gjennomgang viser hvor mange bestander som er negativt påvirket, men vi kan ikke direkte si hva som er årsaken og hvilke tiltak som bør settes inn, sier Atle Hindar i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning beregnet landbrukspåvirkning som andel av dyrket mark i en sone på en kilometer langs begge sider av hovedelva. En slik arealbruk kan føre til et økt antall vandringshindre som begrenser tilgangen til egnete gyteområder. 

– Vi forventer også økt utvasking av jord og sand som legger seg i bekkene og reduserer både tilgangen til skjul i form av hulrom under steiner for ungfisk, samt egnethet for insektlarver og dermed redusert mattilgang for fisken, sier Hindar. 

Bruk av vann til vanning kan redusere tilgangen på egnede områder for ørreten. Økt tilførsel av næring kan også være negativt. Avrenning av plantevernmidler kan dessuten forventes å kunne ha negative effekter, spesielt i områder med grønnsaksproduksjon. Hvilke påvirkningsfaktorer som er viktigst varierer fra vassdrag til vassdrag.  

Skal gjennomgå ytterligere 800 sjøørretvassdrag

Gjennomgangen er basert på en sammenheng mellom andel landbruk og endring i mengde sjøørret over tid i 69 vassdrag hvor tilstrekkelige data eksisterer. Vitenskapsrådet satte grenseverdier for hvor stor andel landbruk det må være for å kunne forvente en negativ effekt på bestandsutvikling. Denne grenseverdien ble så brukt for alle de 430 vassdragene som ble vurdert. 

–  Dette viser klart at landbruk utgjør en stor trussel for norske bestander av sjøørret, og når vi i neste omgang skal ta for oss over 800 mindre sjøørretvassdrag kan det hende at omfanget av påvirkning fra landbruk viser seg å være enda større, sier Hindar. 

Mange av disse vassdragene er mindre bekker som i all hovedsak ligger i landbruksområder, og påvirkningen i disse er forventet å være større.  

– Denne gjennomgangen av tilstanden for norske sjøørretbestander øker kunnskapen og gir et bedre grunnlag for god forvaltning av sjøørreten, avslutter Hindar.