Rosa Maria Serra-Llinares, Havforskningsinstituttet
Tittel på foredrag: Effekter av lakselus på sjøørret i naturen

Rosa Maria Serra Llinares er overingeniør og PhD-kandidat ved Havforskningsinstituttet. Serra-Llinares har jobbet med lakselus og hvordan denne påvirker vill laksefisk siden 2008. I løpet av de siste årene har hun utviklet en spesiell interesse for sjøørret, og problemstillinger knyttet til hvordan lakselus kan innvirke på både individer og bestander. Forsøk i laboratoriet har lenge vist at lakselus kan være skadelig for sjøørret, og faktisk dødelig i store nok mengder. Likevel er det en utfordring å kvantifisere effekten av lakselus på sjøørret i naturen. Serra-Llinares vil presentere relevante metoder og hvilke utfordringer som er knyttet til felteksperimenter der målet er å isolere effekten av lakselus fra alle andre naturlige faktorer som kan påvirke overlevelse og vekst hos sjøørret i et naturlig system.

Morten Falkegård, NINA
Tittel på foredrag: Sjørøya, dronningen i nord

Morten Falkegård er forsker i NINA. Han jobber med anadrome laksefisk i nord, og da særlig forvaltningsrelaterte problemstillinger knyttet til bestandsutvikling og fiske.

På Sjøørretkonferansen vil Falkegård snakke om sjørøya. Det finnes omtrent 100 vassdrag i Nord-Norge med bestander av sjørøye. En gjennomgang av fangstutvikling viser at sjørøya har hatt en særlig negativ utvikling utover 2000-tallet, mens sjøørret og laks i de samme vassdragene til sammenligning har hatt en flat eller til og med positiv utvikling. Det samme mønsteret ser vi på Island. Det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer som årsak til en slik utvikling i sjørøyebestandene, men den relativt like utviklingen over et stort geografisk område indikerer at en endring i klima har ført til en favorisering av laksefisk med høyere temperaturtoleranse enn den kaldvannstilpassede røya.

Dorte Bekkevold
Tittel på foredrag: Ny viden fra DNA-databaser for skandinaviske havørredder

Dorte Bekkevold er seniorforsker i populasjons-genetikk ved Danmarks Tekniske Universitet, Institut for Akvatiske Ressourcer (DTU Aqua). Bekkevold har i snart ti år arbeidet med å bygge opp en genetisk database med DNA-profiler for sjøørret. I samarbeid med forskere fra blant annet Norge, Sverige, Tyskland og Storbritannia har de samlet inn vevsprøver både fra gytende fisk i vassdragene/elvene og fra kystfangede ørret fra danske, norske, svenske, tyske og britiske kyster. Bekkevold vil fortelle om dette arbeidet og vil blant annet snakke om hva det har fortalt oss om utveksling mellom de skandinaviske bestandene og betydningen av utsettinger (supportive breeding). Hun vil også fortelle om hvordan DNA-analysene har gitt ny viten om hvordan sjøørret vandrer på kysten i dag, og hvordan de gjorde det for 60 år siden.

Susanna Huneide Thorbjørnsen, Havforskningsinstituttet
Tittel på foredraget: Status for sjøørreten på sørøstlandet og bruk av marine reservater for sjøørret

Susanna Huneide er forsker ved Havforskningsinstituttet og har jobbet med effekten av marine reservater på sjøørret. Hun har ikke bare vært interessert i hvor mye beskyttelse et reservat kan tilby en sjøørretpopulasjon, men også hvordan det kan bevare ulike atferdstyper i populasjonen. I atferdsforskningen definerer vi ofte dyrenes personlighet til å ligge langs en akse fra tøff til sky, og et individ opprettholder ofte samme atferd fra år til år. Hva er fordelen med denne variasjonen i atferd? Hvordan kan vi bruke verneområder til å bevare den? I tillegg har Susanna jobbet med Havforskningsinstituttets strandnotserie, en 100 år gammel tidsserie der havforskere har gjort nottrekk fra Lindesnes til svenskegrensa og notert antall arter og individer. Hun vil presentere bestandsutviklingen for sjøørret i denne regionen over de siste 100 år.

Ulrich Pulg, NORCE LFI
Tittel på foredrag: Avsluttende perspektiver: Hvor er sjøørretforskning og –forvaltning? Og hvor bør de gå?

Ulrich Pulg er ingeniør med doktorgrad i fiskebiologi. Med denne bakgrunnen pleier han å innta et tverrfaglig perspektiv i sitt arbeid. Hans forskning fokuserer på elvemorfologi, vassdragsregulering og -restaurering, habitattiltak, fiskepassasjer og gassovermetning. Han er fascinert av ørret og artens variabilitet i utseende og livssyklus samt vassdragene den lever i. Fra 2009 har han vært pådriver for kartlegging av små og store sjøørretvassdrag i Norge. Han har bidratt til å utvikle metoder til habitatkartlegging og særlig til å forbedre habitatforhold for sjøørret. Han er hovedforfatter til den kjente «Tiltakshåndboken» som presenterer metoder til bedring av fysiske miljøforhold i vassdrag og han har bidratt til en rekke nasjonale og internasjonale veiledere. Han er kjent for å være faglig og direkte også hvis det dreier seg om ubekvemme sannheter – noe som gjør han til en vel egnet kandidat for sluttordet!