2024 ble nok et historisk dårlig år for norsk villaks, med rekordlav mengde laks, bunnivå for høstbart overskudd og laksefangster under tidligere lavmål.
Laksebestandene har vært på et bekymringsverdig lavt nivå i mange år, og de siste fire årene har det vært en ytterligere nedgang.
Aldri tidligere har det kommet så få laks tilbake fra havet til Norge som i 2024. Mens det på midten av 1980-tallet kom tilbake over en million laks fra havet, var tallet kun 323 tusen i fjor. Det kom spesielt lite av den store laksen, som er viktig for å få stor nok gyting i elvene.
Det høstbare overskuddet som kan fiskes på, var også rekordlavt i 2024. Over en tredel av elvene hadde ikke noe høstbart overskudd. Mange elver, inkludert kjente lakseelver som Orkla og Gaula, ble stengt for fiske i 2024, og sjølaksefisket nådde et nytt bunnnivå.
– Om det høstbare overskuddet forblir så lavt i årene framover vil det bli svært vanskelig å opprettholde et ordinært fiske etter laks, sier Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag la fram årets statusrapport for villaks.
Lakseoppdrett og klimaendringer er fortsatt de største truslene
Årsaken til at det står så dårlig til med villaksen i Norge er en kombinasjon av menneskeskapte trusler og lav overlevelse i sjøen.
De største truslene er fortsatt lakseoppdrett og klimaendringer.
– Lakselus er den aller største trusselen. Det blir ikke gjort nok, og vi risikerer ytterligere forverring, sier Forseth.
Ingen av de menneskeskapte truslene mot laks har blitt mindre siden forrige statusrapport.
Vitenskapsrådet vurderer nå klimaendring som en enda større påvirkning enn tidligere, på grunn av store miljøendringer både i havet og i elvene.
Verst i Vest-Norge, Midt-Norge og Tanavassdraget
Situasjonen er verst i Vest-Norge og Midt-Norge, hvor påvirkningen fra oppdrett bidrar vesentlig til at nesten halvparten av elvene ikke lenger har noe overskudd å fiske på.
I Tanavassdraget vurderer Vitenskapsrådet nå at laksen er sterkt truet. Årsaken er en kritisk reduksjon av bestanden over mange år. Særlig bekymringsverdig er det lave antallet laks i fjor, og fare for ytterligere nedgang i de kommende årene.
Laveste fangsttall noen sinne
I 2024 ble det fisket og avlivet 50 tusen laks. Det er den laveste fangsten siden registreringen startet i 1980. I tillegg ble 15 tusen laks rapportert fanget og gjenutsatt.
På 1980-tallet ble det til sammenligning fanget over 400 tusen laks årlig.
Restriksjonene virker
På grunn av få laks og lite stor laks , ble fisket i løpet av fjorårets fiskesesong stengt i 32 elver. Av disse ble halvparten åpnet igjen for et svært begrenset fiske. Det ble med få unntak ikke åpnet for sjølaksefiske fra Trondheimsfjorden og sørover, og det ble innført nye restriksjoner på fiske i mange vassdrag.
Restriksjonene som ble innført i løpet av fiskesesongen medførte at det likevel ikke ble økt overbeskatning. Overbeskatningen var derfor på samme nivå som årene før.
– Det er ingen tvil om at tiltakene som ble innført i løpet av fiskesesongen var nødvendige for å sikre laksebestandene for framtida, sier Eva B.Thorstad i Vitenskapsrådet.
Om vitenskapelig råd for lakseforvaltning
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet. Vitenskapsrådet vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. De 14 medlemmene er personlig utnevnt, og kommer fra sju ulike universiteter og institutter.
Les rapporten: Status for norske laksebestander i 2025
Kontakt:
Torbjørn Forseth
Eva B. Thorstad