Mengden norsk villaks er fortsatt på et historisk lavt nivå, til tross for en svak økning fra bunnåret 2024. Det var ingen bedring for noen av de menneskeskapte truslene
Foto: Helge Skoglund.
Laksebestandene har vært på et lavt nivå i mange år, og de fem siste årene har det vært en ytterligere nedgang. 2024 var et historisk bunnår.
– Situasjonen var litt bedre i 2025, men det var fortsatt et dårlig år for laksen, forteller Helge Skoglund, medlem i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Til tross for økningen var 2025 fortsatt blant de seks dårligste årene siden starten på 1980-tallet. Lakseinnsiget, som er antall laks som kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, ble beregnet til rundt 456 000 villaks i 2025, inkludert de som ble fanget i fisket.
Årsaken til det historisk lave nivået er de menneskeskapte truslene i kombinasjon med redusert sjøoverlevelse, oppsummerer Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i årets statusrapport for villaks i Norge.
– Den negative utviklingen i laksebestandene viser at det er viktigere enn noen gang å redusere effekten av de menneskeskapte truslene som det er mulig gå gjøre noe med, sier Skoglund.
Lakseoppdrett og klimaendringer topper lista over menneskeskapte trusler
De aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til lakseoppdrett og klimaendringer.
– Lakselus fra oppdrettsanlegg er fortsatt den største menneskeskapte trusselen. I tillegg kommer rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett, sier Skoglund.
Klimaendringer er en trussel som påvirker laks i alle stadier av livet, og som påvirker alle leveområdene laksen bruker, både i elvene og i havet.
– Elver over hele landet blir påvirket gjennom for eksempel høye sommertemperaturer og tørke, flommer som kommer på andre tider av året enn tidligere og endringer i isdekke om vinteren, forklarer rådsmedlem Anders Foldvik.
Andre store trusler mot laks er fysiske inngrep i vassdrag og pukkellaks.
– Vi har ikke sett noen bedring for noen av de menneskeskapte truslene mot laks i årets vurdering, forteller Foldvik.
Pukkellaks er den eneste faktoren som er forverret. Det er samtidig den trusselen vi har minst kunnskap om.
Flere bestander når gytebestandsmålene på grunn av strengere regulering av fisket
Det har vært en økning i antall bestander som har nådd forvaltningsmålene siden 2009. Den langsiktige bedringen skyldes strengere reguleringer av fisket.
På grunn av økningen i antall laks som kom tilbake fra havet, noe høyere overskudd og begrenset fiske, nådde flere av bestandene gytebestandsmålene i 2025 enn året før.
Fangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2025 var den nest laveste noen gang siden dataserien startet i 1980. Aldri har en så lav andel av laksen blitt avlivet i fiske som i 2025. Andelen laks som ble gjenutsatt i elvene var den høyeste som noen gang er registrert.
Størst nedgang i Midt-Norge, Vest-Norge og Tanavassdraget
De fleste av laksebestandene som ikke hadde noe høstbart overskudd for fiske verken i 2024 eller 2025, ligger i Vest-Norge og Midt-Norge. Omtrent en tredel av laksebestandene i Vest-Norge og Midt-Norge hadde ikke noe høstbart overskudd i 2025.
– Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge og Vest-Norge, pluss i Tanavassdraget, forteller Foldvik
I Vest-Norge og Midt-Norge har den negative påvirkningen fra oppdrett i vesentlig grad bidratt til nedgangen.
Vitenskaprådet vurderer fortsatt laksen i Tanavassdraget som sterkt truet.
Årsaken er en kritisk reduksjon av bestanden. Innsiget av laks har blitt sterkt redusert etter 2002 og bestanden er langt under gytebestandsmålet selv om det knapt fanges Tanalaks lengre.
– Når bestandene er så små som de er nå, så bidrar lav sjøoverlevelse, kanskje kombinert med økt effekt av predasjon, til at det er svært krevende å bygge opp igjen bestandene i Tanavassdraget, forteller Foldvik.
Kontakt:
Helge Skoglund
Anders Foldvik
Les rapporten: Status for norske laksebestander i 2026.